Hvorfor Isfiske er Viktig - Selv om Det Er Kaldt og Kjedelig
Ja, dere hørte riktig! Isfiske, den store norske tradisjonen som får oss til å fryse tærne av oss og kaste blikket på klokka hvert femte minutt. Hva er egentlig greia? Jeg mener, vi sitter der på et islagt vann med en ispinne i hånda og håper på det beste. Noen ganger tror jeg fisken har bedre planer enn oss. Men la oss ikke glemme hvor viktig dette er!
For det første, isfiske er en sosial aktivitet. Man samles gjerne med venner eller familien i kulden, pakket inn i lag på lag med klær - som en bunke med teppestabler. Vi sitter der og prøver å snakke over lyden av den knirkende isen, og ja, det er vel mer enn én gang vi har endt opp med å diskutere hvem som har størst fangst (selv om det som regel er den som tar med seg den beste termoskaffen).
Og er det noe vi kan lære av isfiske, så er det tålmodighet. Det er faktisk en av de få tidene vi har lov til å sitte stille og se på livets enkle sider. Ja, mellom hver bite på snøret er det mye tid til å reflektere over livet. Hvorfor er jeg her? Hvorfor sitter jeg her i 10 minusgrader? Kanskje fordi det er en slags meditativ tilstand, som å være med i en ekstrem versjon av yoga?
La oss ikke glemme det faktum at isfiske også gir oss muligheten til å ta en pause fra teknologiens fangenskap. Ingen meldinger eller varsler som plager oss, bare oss og den kalde luften. Og når vi endelig får en fisk på kroken, gir det en følelse av triumf som er vanskelig å slå!
Så, ja, isfiske kan være kaldt, kjedelig og tidvis frustrerende, men det er viktig. Det er tradisjon, fellesskap og en sjanse til å tilbringe tid med naturen. Og hvem vet, kanskje neste gang du sitter der med fryseboksen din, hiver du opp en fisk som blåser deg av banen! (Eller så sitter du der fremdeles og fryser, men det er jo en del av moroa, ikke sant?)
For det første, isfiske er en sosial aktivitet. Man samles gjerne med venner eller familien i kulden, pakket inn i lag på lag med klær - som en bunke med teppestabler. Vi sitter der og prøver å snakke over lyden av den knirkende isen, og ja, det er vel mer enn én gang vi har endt opp med å diskutere hvem som har størst fangst (selv om det som regel er den som tar med seg den beste termoskaffen).
Og er det noe vi kan lære av isfiske, så er det tålmodighet. Det er faktisk en av de få tidene vi har lov til å sitte stille og se på livets enkle sider. Ja, mellom hver bite på snøret er det mye tid til å reflektere over livet. Hvorfor er jeg her? Hvorfor sitter jeg her i 10 minusgrader? Kanskje fordi det er en slags meditativ tilstand, som å være med i en ekstrem versjon av yoga?
La oss ikke glemme det faktum at isfiske også gir oss muligheten til å ta en pause fra teknologiens fangenskap. Ingen meldinger eller varsler som plager oss, bare oss og den kalde luften. Og når vi endelig får en fisk på kroken, gir det en følelse av triumf som er vanskelig å slå!
Så, ja, isfiske kan være kaldt, kjedelig og tidvis frustrerende, men det er viktig. Det er tradisjon, fellesskap og en sjanse til å tilbringe tid med naturen. Og hvem vet, kanskje neste gang du sitter der med fryseboksen din, hiver du opp en fisk som blåser deg av banen! (Eller så sitter du der fremdeles og fryser, men det er jo en del av moroa, ikke sant?)
Kommentarer (0)
Logg inn for å skrive en kommentar
Ingen kommentarer ennå.